Ta en viktig samtale

Alle trenger noen å snakke med en gang i blant. Noen som er der for å støtte og trøste, eller noen som tar seg tid til å lytte. Det krever mot å snakke om det som er tungt, men det blir lettere med en god samtalepartner.

Kirkens SOS har utviklet God å snakke med for å gjøre deg tryggere på at du er nettopp det. Du kan lytte til 3 samtaler med tilhørende oppgaver. Etter hvert vil du få mange gode samtaletips som kan gjøre det lettere for deg å stille opp når noen trenger det.

Velg den du ønsker å lytte til av personene under.

Ved å trykke på telefonikonet kan du lytte til Navn
gjennom en vanskelig samtale. Du utfører øvelser underveis.

Sjekk at lyden er på. Bruk gjerne høretelefoner.

Start samtale.

Ved å ringe XX XX XX XX kan du lytte til Navn
gjennom en vanskelig samtale. Du utfører øvelser underveis.

Samtalen tar 5 minutter og normal takst for fasttelefon gjelder.

Trykk på telefonrøret når
du har ringt nummeret.

Informasjon

Det kan være vanskelig å innlede og gjennomføre en viktig samtale. God å snakke med er laget for å gjøre flere trygge på at de klarer dette. Nettsiden består av 3 ”samtaler” med tilhørende øvelser. God å snakke med skal være en øvelse, så samtalene er spilt inn på forhånd av skuespillere.

Etter hver samtale følger en tilbakemelding som forteller deg hva du bør lete etter i forskjellige situasjoner. Du kan også ta en test som er laget for å få deg til å reflektere over hvordan du kan bli en bedre samtalepartner.

Alle trenger en som er god å snakke med en gang i blant, og vi håper du tar deg tiden til å bli det.

Hvilken samtaletype er du?

Ønsker du å teste hvilken samtaletype du er uten å lytte til noen av karakterene kan du klikke her.

Gi tilbakemelding

Har du tilbakemeldinger på denne nettsiden, send oss gjerne en e-post på godasnakkemed@kirkens-sos.no

Gå tilbake

10 gode samtaletips for å bli en det er lett å snakke med når livet er vanskelig

  1. Ta deg tid til å lytte. Vær tålmodig og snakk lite selv.

  2. Vis at du lytter og ønsker å forstå. Gjenta gjerne det du opplever at den andre sier, for å sjekke at du har forstått det rett.

  3. La den andre få snakke. Ikke bruk samtalen til å komme med dine egne historier eller følelser.

  4. Gi anerkjennelse og støtte. Ros den andre for å ta opp problemet og dele følelsene sine med deg.

  5. Hjelp til med å rydde. Prøv å dele opp og strukturere store problemer.

  6. Gi heller innspill enn råd. Still spørsmål som kan bidra til at den andre finner løsninger selv.

  7. Let etter lyspunktene. Gi styrke ved å minne om det den andre gjør bra og lykkes med.

  8. Tål stillhet. Det er plass til pauser i en god samtale.

  9. Avklar forventninger. Få klarhet i hva den andre venter at du skal gjøre etter samtalen.

  10. Hold på hemmeligheter. Det som skal bli mellom dere, må bli mellom dere. Verdsett den tilliten du blir vist.

Gå tilbake

God å snakke med-kurs

Du har kanskje gjort oppdagelser om den gode samtalen i løpet av disse sidene! Og kanskje er du nysgjerrig på mer? Mange mennesker trenger noen å snakke med om sine problemer, men finner dem gjerne ikke blant sine nærmeste. Kirkens SOS vil gjøre flere til gode lyttere gjennom aksjonen God å snakke med.

Takk for at du har deltatt! Samtaleferdigheter kan utvikles gjennom øvelse. For å bli god å snakke med – helt intuitivt – må man trene. Det kan du gjøre på et ”God å snakke med”-kurs, en naturlig oppfølging til disse sidene.

Kursets bakgrunn

God å snakke med er basert på Kirkens SOS’ 30 års erfaring med gode og utfordrende samtaler. Ingen har snakket mer med mennesker som har det vanskelig enn Kirkens SOS. Med ”God å snakke med”-kurset ønsker vi å dele vår kompetanse med alle som vil bli bedre å snakke med for venner, kollegaer eller familie.

Praktisk informasjon

God å snakke med er et en- til to-timers kurs for deg som ønsker å bli en bedre samtalepartner – en det er lett å komme til når livet er vanskelig. ”God å snakke med”-kurset fortsetter refleksjonen om hvordan vi kan snakke bedre sammen, og gir deg muligheten til å trene mer på enkle teknikker for å skape gode samtaler i hverdagen. Kurset krever ingen forhåndskompetanse.

God å snakke med arrangeres over hele landet. Klikk her for å finne informasjon om neste kurs i ditt nærområde.

Frivillig medarbeider

Er du et lyttende medmenneske, og ønsker å dele tiden din med noen som trenger det, kan vi trenge deg som frivillig medarbeider til vår krisetjeneste i Kirkens SOS. Meld deg som frivillig her.

Gå tilbake

Hvilket av disse alternativene
beskriver Håkon best?

  • Han er en sutrekopp og en latsabb

  • Han har prioritert jobb fremfor kone og barn

  • Han er redd for å virke hjelpeløs

  • Han er stolt av og glad i barnebarna

  • Han er litt uinteressert i omgivelsene

  • Han er ensom

  • Silje er en sutrekopp og en latsabb

  • Han har prioritert jobb fremfor kone og barn

  • Han klarer ikke å vaske klær selv og er misunnelig på kona

  • Han klarer ikke å vaske klær selv og er misunnelig på kona

  • Han er en sutrekopp og en latsabb

  • Han har prioritert jobb fremfor kone og barn

  • Silje er en sutrekopp og en latsabb

  • Han har prioritert jobb fremfor kone og barn

  • Han klarer ikke å vaske klær selv og er misunnelig på kona

  • Han klarer ikke å vaske klær selv og er misunnelig på kona

  • Han er en sutrekopp og en latsabb

  • Han har prioritert jobb fremfor kone og barn

Ranger problemene etter hvor viktig
det er for Håkon:

Dra og slipp: Velg de tingene
du vil si til Anders:

Trekk en linje mellom de ordene du mener beskriver problemene til Anders best:

Hva tror du problemet til Anders er?

Det viktigste er å lytte

Noen ganger er det aller viktigst å lytte til, og anerkjenne problemene og følelsene til personen du snakker med. La dem få lette hjertet før du kommer med råd og synspunkter.

Hvilken samtaletype er du?

Håkon forteller om en følelse av å være utenfor selv om det ikke sies rett ut. Hvordan vil du forholde deg til dette temaet hvis samtalen med Håkon fortsatte?

  • Jeg respekterer at han ikke vil snakke rett ut om det, og venter på at han tar opp temaet direkte, men stiller spørsmål rundt det.
  • Jeg sier at jeg får inntrykk av at han føler seg utenfor, og ber han fortelle mer om hvordan det er.
  • Jeg antar at det er dette som er vanskelig, og prøver å foreslå noe som kan hjelpe han ut av ensomheten.

Hva er mest naturlig for deg å si til Håkon?

  • «Ta tiden til hjelp. Mange har det slik i den fasen du er i nå.»
  • «Hvordan opplever du dette?»
  • «Prøv å ta deg sammen, ikke lag problemer av småting.»

Hvordan ville du ha hjulpet Håkon med hans problem med familien?

  • Fortalt om lignende situasjon fra eget liv, og hvordan jeg løste det eller kommet med ulike forslag til hva han kan gjøre.
  • Stilt spørsmål jeg tror vil hjelpe Håkon å finne en løsning.
  • Latt Håkon få vite at jeg alltid er tilgjengelig for han hvis han vil snakke mer om det.

Hva er viktigst i en samtale om vanskelige problem?

  • Å finne løsninger for den andre.
  • Å stille spørsmål for å vise ulike veier for den andre.
  • Å lytte til den andre uten å gjøre antakelser om situasjonen.

Hva gjør du når det plutselig blir stille i en samtale?

  • Tenker: «Æsj, nå sa jeg noe feil», og forter meg å snakke om noe annet.
  • Lar det være stille og tenker det er fint med en pause.
  • Snakker for å hjelpe den andre videre i samtalen.

Barnet til en venn av deg har fortalt deg at han blir mobbet, og du lovet å ikke si noe til noen om det. Hva gjør du?

  • Hjelper barnet til å forstå egen situasjon, og stoler deretter på at han vil fatte de rette beslutningene selv.
  • Samler foreldrene og barnet, og ber dem snakke sammen om skolehverdagen.
  • Forteller det til foreldrene, for da jeg gav løftet visste jeg ikke noe om alvorlighetsgraden.

Hva er typisk deg som samtalepartner?

  • Jeg er god til å lytte.
  • Jeg tror jeg er en ok samtalepartner, men jeg snakker kanskje litt mye selv.
  • Jeg starter bra ut, men blir kanskje vel forståelsesfull.

Hva innebærer det å «avklare forventninger» med den man snakker med?

  • Å realitetsorientere om at man ikke kan forvente at problemene går over.
  • At du er tydelig på at du for eksempel har lite tid til å hjelpe og heller ikke føler deg kompetent.
  • Å være tydelig i kommunikasjonen, og bli enige om hva som skal skje videre.

Når noen kommer til deg med problemene sine, blir du

  • Automatisk lyttende, men til tider litt lei, for det er så mange med problemer rundt deg nå.
  • Opptatt av å finne ut hvilke følelser det skaper hos henne.
  • Interessert. Det er alltid spennende med andres problemer.

Hva er empati?

  • Det samme som sympati.
  • Å prøve å finne ut hvordan ting ser ut og føles for en annen person.
  • Å se på en gitt situasjon fra vårt eget synspunkt.

En venn forteller om et dødsfall. Hvordan svarer du?

  • «Så leit! Dette må være vanskelig for deg!»
  • «Det var vondt å høre. Hvordan er det med deg?»
  • «Det var en trist nyhet. Min venn mistet også mannen sin. Hun har det bedre nå, men det har tatt tid.»

En venn snakker med deg og betror at han har det tungt på jobb for tiden. Hva fokuserer du på?

  • Prøver å komme til bunns i problemene ved å få han til å snakke.
  • Oppfordrer om å finne seg en ny jobb så raskt som mulig.
  • Du hjelper han med å huske at han har klart å løse en lignende situasjon før.

Hva er viktig når man lytter?

  • Å stenge ute andre ting som krever oppmerksomhet, inkludert egne bekymringer.
  • Å lytte etter problemet, for å vite hva jeg skal foreslå for å hjelpe den andre.
  • Å sjekke at man faktisk har forstått noe riktig, og at man ikke tolker.

Du skal gi håp til noen i en «håpløs» situasjon. Hva gjør du?

  • Trøster henne med at hun ikke er alene – mange har det vanskelig.
  • Finner og foreslår en løsning på problemene.
  • Prøver å finne ut om det er noe å bygge på i alt det som er vanskelig.

En venninne forteller at hun blir helt utslitt av graviditeten, og at det tærer på samlivet. Hva svarer du?

  • «Prøv å spise b-vitaminer for å gi kroppen nok folinsyre. Det hjelper for de fleste!»
  • «Hva tror du det kan komme av? Har du tenkt på noe som kunne bedret situasjonen din?»
  • «Uff da, det hørtes slitsomt ut! Håper du får hvilt litt inni mellom.»

Kristine ønsker å ringe deg igjen snart, men du er veldig opptatt de nærmeste dagene. Hva sier du til Kristine?

  • «Ring meg når som helst!», og krysser fingrene for at hun ikke trenger å prate i løpet av de første dagene.
  • «Jeg vil snakke mer med deg, men er opptatt de neste dagene. Kan vi ringes etter det?»
  • «Du burde prøve å snakke med en coach! Du kan få nummeret til en jeg vet er god.»

Kristine har kommet til deg med mange problem. Hva ville du ha sagt til henne nå, om du fikk fortsette samtalen?

  • «Hva gjør det med deg å ha så mange utfordringer på en gang?»
  • «Dette er vel ingen utfordring for en så ressurssterk person som deg!»
  • «Hva er det viktigste for deg å få orden på først?»

Kristine vektlegger frihet og selvstendighet, men vi kan også spore et ønske om en livsledsager. Hva vil du si til Kristine om dette?

  • «Hvordan er det egentlig for deg å ikke ha funnet den rette?»
  • «Det virker som om du ikke har lyst å drive med nettdating. Har du tenkt på andre arenaer hvor du kan møte nye mennesker?»
  • «Det virker som om du har et slags dilemma. Skal vi snakke litt om forskjellige mulige utganger?»

Hva er viktigst i en samtale om vanskelige problem?

  • Å finne løsninger for den andre.
  • Å stille spørsmål for å vise ulike veier for den andre.
  • Å lytte til den andre uten å gjøre antakelser om situasjonen.

Hva gjør du når det plutselig blir stille i en samtale?

  • Tenker: «Æsj, nå sa jeg noe feil», og forter meg å snakke om noe annet.
  • Lar det være stille og tenker det er fint med en pause.
  • Snakker for å hjelpe den andre videre i samtalen.

Barnet til en venn av deg har fortalt deg at han blir mobbet, og du lovet å ikke si noe til noen om det. Hva gjør du?

  • Hjelper barnet til å forstå egen situasjon, og stoler deretter på at han vil fatte de rette beslutningene selv.
  • Samler foreldrene og barnet, og ber dem snakke sammen om skolehverdagen.
  • Forteller det til foreldrene, for da jeg gav løftet visste jeg ikke noe om alvorlighetsgraden.

Hva er typisk deg som samtalepartner?

  • Jeg er god til å lytte.
  • Jeg tror jeg er en ok samtalepartner, men jeg snakker kanskje litt mye selv.
  • Jeg starter bra ut, men blir kanskje vel forståelsesfull.

Hva innebærer det å «avklare forventninger» med den man snakker med?

  • Å realitetsorientere om at man ikke kan forvente at problemene går over.
  • At du er tydelig på at du for eksempel har lite tid til å hjelpe og heller ikke føler deg kompetent.
  • Å være tydelig i kommunikasjonen, og bli enige om hva som skal skje videre.

Når noen kommer til deg med problemene sine, blir du

  • Automatisk lyttende, men til tider litt lei, for det er så mange med problemer rundt deg nå.
  • Opptatt av å finne ut hvilke følelser det skaper hos henne.
  • Interessert. Det er alltid spennende med andres problemer.

Hva er empati?

  • Det samme som sympati.
  • Å prøve å finne ut hvordan ting ser ut og føles for en annen person.
  • Å se på en gitt situasjon fra vårt eget synspunkt.

En venn forteller om et dødsfall. Hvordan svarer du?

  • «Så leit! Dette må være vanskelig for deg!»
  • «Det var vondt å høre. Hvordan er det med deg?»
  • «Det var en trist nyhet. Min venn mistet også mannen sin. Hun har det bedre nå, men det har tatt tid.»

En venn snakker med deg og betror at han har det tungt på jobb for tiden. Hva fokuserer du på?

  • Prøver å komme til bunns i problemene ved å få han til å snakke.
  • Oppfordrer om å finne seg en ny jobb så raskt som mulig.
  • Du hjelper han med å huske at han har klart å løse en lignende situasjon før.

Hva er viktig når man lytter?

  • Å stenge ute andre ting som krever oppmerksomhet, inkludert egne bekymringer.
  • Å lytte etter problemet, for å vite hva jeg skal foreslå for å hjelpe den andre.
  • Å sjekke at man faktisk har forstått noe riktig, og at man ikke tolker.

Du skal gi håp til noen i en «håpløs» situasjon. Hva gjør du?

  • Trøster henne med at hun ikke er alene – mange har det vanskelig.
  • Finner og foreslår en løsning på problemene.
  • Prøver å finne ut om det er noe å bygge på i alt det som er vanskelig.

En venninne forteller at hun blir helt utslitt av graviditeten, og at det tærer på samlivet. Hva svarer du?

  • «Prøv å spise b-vitaminer for å gi kroppen nok folinsyre. Det hjelper for de fleste!»
  • «Hva tror du det kan komme av? Har du tenkt på noe som kunne bedret situasjonen din?»
  • «Uff da, det hørtes slitsomt ut! Håper du får hvilt litt inni mellom.»

Gjennom samtalen med Silje sitter du med en klar følelse av at du ikke kan hjelpe henne med dette alene. Hva gjør du?

  • Vet med meg selv at jeg nok vil diskutere det med en jeg stoler på etterpå, men lar Silje tro at jeg holder det for meg selv.
  • Forteller henne hvordan jeg kjenner det, og spør om det er greit at jeg nevner det for noen.
  • Utfordrer henne til å dele dette med foreldrene sine, sånn at jeg ikke har ansvar alene.

Silje avslutter med setningen: «Jeg er så redd for å virke utakknemlig, når jeg egentlig vet at jeg har så mye å være takknemlig for». Hva vil du gjøre for å finne ut hva Silje egentlig mener med dette?

  • Gi respons på det jeg tror er Siljes problem, og hvordan dette er for henne.
  • Vise forståelse, men være ærlig om at jeg ikke vet helt hvordan Silje har det.
  • Spørre Silje hva hun mener, slik at hun selv setter ord på det.

Silje opplever å ikke mestre studiene. Hva vil du si til henne?

  • «Det høres ut som du gjør så godt du kan! Jeg hadde også alt for stort fokus på karakterer da jeg studerte.»
  • «Jeg vet ikke hva som er rett for deg, men jeg hadde stor nytte av å ha kollokvier. Det tok meg opp til laud.»
  • «Hva gjør det med deg å ikke fikse studiene som du ønsker?»

Hva er viktigst i en samtale om vanskelige problem?

  • Å finne løsninger for den andre.
  • Å stille spørsmål for å vise ulike veier for den andre.
  • Å lytte til den andre uten å gjøre antakelser om situasjonen.

Hva gjør du når det plutselig blir stille i en samtale?

  • Tenker: «Æsj, nå sa jeg noe feil», og forter meg å snakke om noe annet.
  • Lar det være stille og tenker det er fint med en pause.
  • Snakker for å hjelpe den andre videre i samtalen.

Barnet til en venn av deg har fortalt deg at han blir mobbet, og du lovet å ikke si noe til noen om det. Hva gjør du?

  • Hjelper barnet til å forstå egen situasjon, og stoler deretter på at han vil fatte de rette beslutningene selv.
  • Samler foreldrene og barnet, og ber dem snakke sammen om skolehverdagen.
  • Forteller det til foreldrene, for da jeg gav løftet visste jeg ikke noe om alvorlighetsgraden.

Hva er typisk deg som samtalepartner?

  • Jeg er god til å lytte.
  • Jeg tror jeg er en ok samtalepartner, men jeg snakker kanskje litt mye selv.
  • Jeg starter bra ut, men blir kanskje vel forståelsesfull.

Hva innebærer det å «avklare forventninger» med den man snakker med?

  • Å realitetsorientere om at man ikke kan forvente at problemene går over.
  • At du er tydelig på at du for eksempel har lite tid til å hjelpe og heller ikke føler deg kompetent.
  • Å være tydelig i kommunikasjonen, og bli enige om hva som skal skje videre.

Når noen kommer til deg med problemene sine, blir du

  • Automatisk lyttende, men til tider litt lei, for det er så mange med problemer rundt deg nå.
  • Opptatt av å finne ut hvilke følelser det skaper hos henne.
  • Interessert. Det er alltid spennende med andres problemer.

Hva er empati?

  • Det samme som sympati.
  • Å prøve å finne ut hvordan ting ser ut og føles for en annen person.
  • Å se på en gitt situasjon fra vårt eget synspunkt.

En venn forteller om et dødsfall. Hvordan svarer du?

  • «Så leit! Dette må være vanskelig for deg!»
  • «Det var vondt å høre. Hvordan er det med deg?»
  • «Det var en trist nyhet. Min venn mistet også mannen sin. Hun har det bedre nå, men det har tatt tid.»

En venn snakker med deg og betror at han har det tungt på jobb for tiden. Hva fokuserer du på?

  • Prøver å komme til bunns i problemene ved å få han til å snakke.
  • Oppfordrer om å finne seg en ny jobb så raskt som mulig.
  • Du hjelper han med å huske at han har klart å løse en lignende situasjon før.

Hva er viktig når man lytter?

  • Å stenge ute andre ting som krever oppmerksomhet, inkludert egne bekymringer.
  • Å lytte etter problemet, for å vite hva jeg skal foreslå for å hjelpe den andre.
  • Å sjekke at man faktisk har forstått noe riktig, og at man ikke tolker.

Du skal gi håp til noen i en «håpløs» situasjon. Hva gjør du?

  • Trøster henne med at hun ikke er alene – mange har det vanskelig.
  • Finner og foreslår en løsning på problemene.
  • Prøver å finne ut om det er noe å bygge på i alt det som er vanskelig.

En venninne forteller at hun blir helt utslitt av graviditeten, og at det tærer på samlivet. Hva svarer du?

  • «Prøv å spise b-vitaminer for å gi kroppen nok folinsyre. Det hjelper for de fleste!»
  • «Hva tror du det kan komme av? Har du tenkt på noe som kunne bedret situasjonen din?»
  • «Uff da, det hørtes slitsomt ut! Håper du får hvilt litt inni mellom.»

Hva er viktigst i en samtale om vanskelige problem?

  • Å finne løsninger for den andre.
  • Å stille spørsmål for å vise ulike veier for den andre.
  • Å lytte til den andre uten å gjøre antakelser om situasjonen.

Hva gjør du når det plutselig blir stille i en samtale?

  • Tenker: «Æsj, nå sa jeg noe feil», og forter meg å snakke om noe annet.
  • Lar det være stille og tenker det er fint med en pause.
  • Snakker for å hjelpe den andre videre i samtalen.

Barnet til en venn av deg har fortalt deg at han blir mobbet, og du lovet å ikke si noe til noen om det. Hva gjør du?

  • Hjelper barnet til å forstå egen situasjon, og stoler deretter på at han vil fatte de rette beslutningene selv.
  • Samler foreldrene og barnet, og ber dem snakke sammen om skolehverdagen.
  • Forteller det til foreldrene, for da jeg gav løftet visste jeg ikke noe om alvorlighetsgraden.

Hva er typisk deg som samtalepartner?

  • Jeg er god til å lytte.
  • Jeg tror jeg er en ok samtalepartner, men jeg snakker kanskje litt mye selv.
  • Jeg starter bra ut, men blir kanskje vel forståelsesfull.

Hva innebærer det å «avklare forventninger» med den man snakker med?

  • Å realitetsorientere om at man ikke kan forvente at problemene går over.
  • At du er tydelig på at du for eksempel har lite tid til å hjelpe og heller ikke føler deg kompetent.
  • Å være tydelig i kommunikasjonen, og bli enige om hva som skal skje videre.

Når noen kommer til deg med problemene sine, blir du

  • Automatisk lyttende, men til tider litt lei, for det er så mange med problemer rundt deg nå.
  • Opptatt av å finne ut hvilke følelser det skaper hos henne.
  • Interessert. Det er alltid spennende med andres problemer.

Hva er empati?

  • Det samme som sympati.
  • Å prøve å finne ut hvordan ting ser ut og føles for en annen person.
  • Å se på en gitt situasjon fra vårt eget synspunkt.

En venn forteller om et dødsfall. Hvordan svarer du?

  • «Så leit! Dette må være vanskelig for deg!»
  • «Det var vondt å høre. Hvordan er det med deg?»
  • «Det var en trist nyhet. Min venn mistet også mannen sin. Hun har det bedre nå, men det har tatt tid.»

En venn snakker med deg og betror at han har det tungt på jobb for tiden. Hva fokuserer du på?

  • Prøver å komme til bunns i problemene ved å få han til å snakke.
  • Oppfordrer om å finne seg en ny jobb så raskt som mulig.
  • Du hjelper han med å huske at han har klart å løse en lignende situasjon før.

Hva er viktig når man lytter?

  • Å stenge ute andre ting som krever oppmerksomhet, inkludert egne bekymringer.
  • Å lytte etter problemet, for å vite hva jeg skal foreslå for å hjelpe den andre.
  • Å sjekke at man faktisk har forstått noe riktig, og at man ikke tolker.

Du skal gi håp til noen i en «håpløs» situasjon. Hva gjør du?

  • Trøster henne med at hun ikke er alene – mange har det vanskelig.
  • Finner og foreslår en løsning på problemene.
  • Prøver å finne ut om det er noe å bygge på i alt det som er vanskelig.

En venninne forteller at hun blir helt utslitt av graviditeten, og at det tærer på samlivet. Hva svarer du?

  • «Prøv å spise b-vitaminer for å gi kroppen nok folinsyre. Det hjelper for de fleste!»
  • «Hva tror du det kan komme av? Har du tenkt på noe som kunne bedret situasjonen din?»
  • «Uff da, det hørtes slitsomt ut! Håper du får hvilt litt inni mellom.»
Den forståelsesfulle
35%
Den følelsesbevisste
56%
Den løsningsorienterte
100%

Den forståelsesfulle

Du er god til å se mennesker, og forstår når noen har det vanskelig uten at de trenger å si et ord. Ser du at en av dine kjente er unormalt trøtt eller virker som de har en dårlig dag så er du der umiddelbart. Har du kanskje en litt større favn enn resten av oss, som evner å romme manges vansker?

Vi tror i hvert fall ut fra svarene du har gitt i denne testen at du er en som kan ta imot veldig mye – fra mange, og har en eksepsjonell ro som samtalepartner. Det gjør det godt for folk å betro seg til deg. Vi tror ut fra det du har svart at andre kan lære av dine evner til å se et menneske.

En ting som ofte skiller en god samtalepartner fra en som oppleves mindre god, er evnen til å holde fokus på den det gjelder mer enn det det gjelder – altså mer opptatt av personen og ikke så mye om detaljene i hendelsen eller de konkrete problemene. Dette tror vi du kan noe om, og vi tror det styrker deg som samtalepartner.

Du vet nok også at det ikke alltid er den som sitter med de gode rådene og alle svarene som blir den beste samtalepartneren. Derfor tyr du ikke til lettvinte løsninger, lytter til den andres vanskeligheter, og er interessert i hvordan det er å ha det slik. Lytting på denne måten kan være utfordrende for mange samtalepartnere, fordi det slett ikke alltid er enkelt å lytte til andres livssmerte.

Vi ønsker vel alle å gjøre enhver samtale til en solskinnshistorie, men det er ikke alle dager som er like bra. Til deg kan en komme og få være ærlig om hvordan ting virkelig er. Du er ikke redd for store temaer og vonde følelser og orker å gå ned i kjelleren med den andre. Kirkens SOS tror at når vi tør å spørre om – og lytte til – det som lager gråværet i hverdagen, skaper det en styrke i den andre til å selv tåle det som er vanskelig.

Vær allikevel oppmerksom på å…

Ikke bli igjen nede i de vonde følelsene uten å lete etter noen lyspunkter sammen med den andre! Du trår forsiktig rundt den andres situasjon, og det er bra, men på et punkt i samtalen må man komme seg videre – om enn bare et lite stykke. Det er ikke vår oppgave å finne en utvei for den andre, men som samtalepartnere kan vi hjelpe den andre å finne sin vei. Vi kan for eksempel hjelpe til å sortere kaotiske tanker og oppdage ulike løsningsalternativ gjennom å stille spørsmål som kan hjelpe den andre til å se nye muligheter. Dette kan gi personen et overblikk over egen situasjon, og opplevelsen av at det den står i, er håndterbart.

Vi tror ut fra dine svar at du er blant de som stiller opp mye for mange. Det er flott, men hvordan går det med oppfølgingen? Mange som er mye for andre beskriver at utfordringen kan være å følge opp de som trenger dem uten å slite seg ut. For å være en for andre må man ta vare på seg selv også. Da er det viktig at forventningene til hva som skal skje videre når samtalen er ferdig, er tydelige både for deg og den du snakker med. Dette gjelder alt fra når eller om dere skal snakkes igjen, til å avklare om dette var en helt fortrolig samtale.

Bli bedre å snakke med!

Siden du er den forståelsesfulle som samtalepartner tror vi at du kan ha nytte av å prøve disse tipsene neste gang du snakker med noen. De er spesielt egnet for forståelsesfulle samtalepartnere, og kan gjøre deg enda bedre å snakke med:

  • Lytte uten å tolke:

    Det å lytte er en aktiv handling. Når den andre deler sine ord, skapes det bilder hos deg. Vi har alle ulike historier bak oss, og forstår verden ut fra våre egne erfaringer. Dette gjør at vi ubevisst kan tolke informasjonen vi får. Dette kan bli det vi kaller en lyttebarriere, noe som stenger for at vi faktisk hører hva som blir sagt, fordi det kanskje ikke stemmer overens med den andres virkelighet. Å forstå den andres virkelighet krever utforskning.
  • Let etter lyspunktene:

    Når livet er vanskelig ser en ofte ikke lyspunktene. Et enkelt grep man kan gjøre som samtalepartner er å hjelpe den andre til å se ting han har mestret før og hvordan han tidligere har løst lignende situasjoner. Midt i mørket er det lett å glemme det gode som kanskje finnes. Pass likevel på at det ikke blir lettvinte løsninger. En sydentur eller en spasertur i frisk luft er ikke løsningen for alle.
  • Hold på hemmeligheter:

    Dette er den forståelsesfulle samtalepartneren gjerne god på allerede, men det er så viktig at vi tar det med som et tips uansett! Avslutt gjerne samtaler med å bekrefte at det som er blitt sagt blir mellom dere. Verdsett tilliten du blir vist, og ta den heller ikke for gitt. Dersom du trenger hjelp med å håndtere det du har fått vite, så er det viktig at dette er avklaret med den andre. En hemmelighet skal forbli en hemmelighet, og uansett hvor godt du kjenner den du snakker med er det godt at dette blir bekreftet.

Den følelsesbevisste

«Hvordan opplevde du den følelsen du følte i den opplevelsen?» Som den følelsesbevisste samtalepartneren jakter du på den andres opplevelse, og spesielt interessant er følelsene. Det er veldig bra! Som en klok og empatisk samtalepartner lar du den andre føle det den føler, kjenne på hvordan ting egentlig er og lytte til dette.

Det å få snakke om hvordan noe faktisk føles løser kanskje ikke alle problemer, men å dele følelser er viktig for den mentale helsen vår. Videre kan det å få luftet følelsene gi oversikt over egen situasjon, og kanskje rydde i en kaotisk tankeverden.

En samtaleutfordring mange har er å klare å finne følelsene som ligger bak temaet eller situasjonen vi snakker om. Vi tror at du er at typen som er god på å se personen og ikke bare det aktuelle problemet. Dette gjør deg god til å bekrefte og anerkjenne den andre, og det igjen kan styrke den andres evnen til å løse sin egen situasjon.

Vær oppmerksom på å…

Hjelpe den andre opp! Som den følelsesbevisste samtalepartneren kan det være en utfordring å få god fremdrift i samtalene, og man kan nesten gi problemene og vanskene for stor plass. Ofte er det som er vanskelig for en person altoppslukende og overveldende. Da er det viktig at vi som samtalepartnere hjelper til med å se fremover og utforsker løsningene. Vi skal respektere den andres vansker, men et godt grep for utvikling i en samtale kan være å minne den andre på ressursene den har. Ofte har vedkommende løst lignende situasjoner før, eller evner å løse problemene selv, men trenger kun en påminnelse om det: «Hva gjorde du forrige gang dette skjedde?»

Bli bedre å snakke med!

Siden du er den følelsesbevisste samtalepartneren kan disse samtaletipsene være noe for deg! De er spesielt egnet for følelsesbevisste samtalepartnere, og kan gjøre deg enda bedre å snakke med:

  • Åpne spørsmål:

    Åpne spørsmål er spørsmål som ikke kan besvares med bare et «ja» eller «nei». De starter ofte med spørreordene: hva og hvordan. «Har du det bra?» er et eksempel på et lukket spørsmål, mens å spørre «Hvordan har du det?» åpner for et mer utfyllende svar. Åpne spørsmål gir den andre mulighet til å sette ord på situasjonen sin, bekrefter for den andre at du ønsker å lytte, og gjør det lettere for deg å forstå den andres.

  • Speiling:

    Ved å gjenta et ord eller noe den andre har sagt hjelpe det den andre til å fortsette å fortelle, og det kan hjelpe den andre kan se sin egen situasjon litt klarere.

  • Korte oppmuntringsord:

    Korte oppsummeringsord er ord som vi vanligvis ubevisst bruker for å bekrefte, som «mhm», «ja» og «bare fortsett, du». De signaliserer at vi fremdeles er interessert i det den andre forteller. Kan oppleves støttende for den som snakker om noe vanskelig, og er dermed en måte å hjelpe den andre til å få sagt mer om hvordan ting egentlig er.

Den løsningsorienterte

Du er god til å se løsninger der alle andre ser problem! Vi tipper det er deg det ropes på når noen står i en skikkelig knipe, og trenger gode råd. For du kan dette med å løse situasjoner og komme med råd. Du er kunnskapsrik og har samlet på erfaringene dine fra ulike situasjoner opp gjennom livet, og deler de gjerne med de rundt deg.

Samtaler med deg får ofte en optimistisk vinkling. For andre kan det være vanskelig å lete etter lyspunktene, men du klarer å løfte frem det positive i vanskelige situasjoner. Du ser styrken og evnene i folk, og klarer å minne dem på hva de har klart før og hvordan de har mestret situasjoner tidligere.

Du har som oftest forslag til hvordan den andre sin situasjon kan bli bedre, og du har tro på at det alltid finnes en løsning. Samme hvor vanskelig eller vondt noe tilsynelatende er, så lar du ikke dette skygge for mulighetene og for de gode tingene i livet. Det handler om å se noe fra forskjellige vinkler – kanskje har ikke alle stener blitt snudd. Vi tror det er få som går tomhendt hjem etter samtaler med deg!

Vær oppmerksom på at…

Det kanskje blir litt vel mye innimellom? Noen ganger kan det være lurt å tøyle handlingsiveren litt, og fokusere litt mer på selve person heller enn problemet personen har. Den som sitter med problemet, sitter også med ressursene til å løse dem, og noen ganger er alt som trengs å bli minnet på dette, for så å finne veien videre selv.

Ved å vise en person interesse, bekrefter og anerkjenner du henne. Dette kan det styrke evnen til å løse sin egen situasjon. Vi som samtalepartnere kjenner kun en liten del av den andres situasjon, og da kan rådene vi gir lett bli billige og malplasserte. Men vi skal likevel ikke stille oss passive overfor den andres situasjon. Vi søker utvikling ved å gi innspill fremfor råd. Dette går ut på å stille spørsmål som gjør at den andre kan finne løsningen selv: «Hva tror du vil bedre situasjonen din?»

Bli bedre å snakke med!

Siden du er den løsningsorienterte samtalepartneren kan disse samtaletipsene kanskje komme til nytte. De er spesielt egnet for løsningsorienterte samtalepartnere, og kan gjøre deg enda bedre å snakke med:

  • Gi heller innspill enn råd:

    Innspill kan være både spørsmål, kommentarer og forslag. Det som skiller innspill fra råd er i stor grad en språklig forskjell: «Du burde», kan vi velmenende si. Men denne oppfordrende formuleringen er egentlig ganske streng. Hvis du brenner inne med et godt forslag – hvorfor ikke foreslå det som en hypotetisk situasjon? «Hvordan tror du det ville vært å…», kan du for eksempel si. Da lar vi den andre reflektere over løsninger. Så kan du bekrefte og støtte det du synes er fornuftige forslag. Vi er alle eksperter i eget liv, og det er godt å få anerkjennelse for nettopp dette.

  • Rydd med respekt:

    Spørsmål som får den andre til å strukturere og dele opp i sammensatte problemstillinger er å rydde. Tenk gjennom hva vi gjør når vi rydder i fysisk rot: vi deler opp, vi sorterer og vi tar det viktigste først. Dette kan også gi orden i tankemessig rot. Det er ikke du som skal gjøre dette for den andre, men du har mulighet til å stille spørsmålene som kan gi den andre bedre oversikt. Teknikken er å la den andre bestemme utgangspunktet. Spør for eksempel: «Hva er vanskeligst for deg nå?» eller «Hvordan tror du dette henger sammen?» Det er å rydde med respekt.

Lytt nøye slik at du er godt forberedt til oppgavene. Det er ikke mulig å spole i samtalen.

Takk for at du tok deg tid til å lytte til Håkon!

I denne samtalen ville vi du skulle tenke på to ting:

Hjelp til med å rydde

Du startet med å rangere problemene etter hvor viktige de er for Håkon. En rangering kan sortere og strukturere kaotiske problemsituasjoner. Når vi hjelper den andre med å dele opp et stort problem gir vi den andre muligheten til å fokusere på én ting om gangen. Tanker, forvirring, følelser, som redsel og sinne blir mer håndterlig hver for seg enn sammen i en kaotisk problemsituasjon. Å hjelpe en annen med å rydde i tankene sine er kanskje så langt vi kan komme i en samtale. Kommer vi dit skal vi være veldig fornøyde.

Vis at du lytter og ønsker å forstå

I oppgaven var det du som skulle rangere problemstillingene ut fra hva du oppfattet var viktigst for Håkon. Rangeringen du gjennomførte var basert på din forståelse og din tolkning, men husk at dette ikke nødvendigvis stemmer overens med Håkons egen rangering. Det er den andre som vet hva som er mest nødvendig å snakke om. Det kan være et godt grep å spørre den andre om hva som er viktigst – og lytte til svaret.

Vi spurte deg om hvilken beskrivelse som passet best for Håkon. Vi ønsket å poengtere at vi ganske raskt får en oppfatning om hvordan noe er. Håkon er muligens ikke slik du tror? Kanskje gjør vi litt for raskt vår egen tolkning i stedet for å lytte til det som faktisk blir sagt? Da kan vi gå glipp av viktig informasjon. Ved å spørre og sjekke at man sitter med det samme bildet i hodet som den andre unngår man dette.

Finn ut hvilken samtaletype du er

Å være god å snakke med krever ulike ferdigheter. Vi har utviklet en test der du kan finne ut hva du er god på, og hva du kan gjøre for å bli enda bedre å prate med. Ta testen, og finn ut hvilken type samtalepartner du er.

Takk for at du tok deg tid til å lytte til Kristine!

Samtalens siste oppgave ba deg velge tre rette ting å si til Kristine som skulle vise at du:

Lyttet, ikke tolket

Kanskje kjente du deg igjen i det Kristine snakket om? Eller du så for deg hvordan det opplevdes? Da la du kanskje noe i Kristines utsagn som ble feil? Å gjøre antakelser om hvordan andre har det er å tolke i stedet for å lytte. Det kan lett komme i veien for å forstå hva personen egentlig synes om noe. Åpne spørsmål er vårt beste verktøy for å unngå tolkning, og bedre skjønne hvordan den andre har det. Åpne spørsmål kan ikke besvares med bare et “ja” eller “nei”. De starter ofte med spørreordene: hva og hvordan. «Har du det bra?» er et eksempel på et lukket spørsmål, mens å spørre «Hvordan har du det?» kan åpne en samtale. Gevinsten av å bruke åpne spørsmål er at det gir den andre mulighet for å selv sette ord på sin situasjon – før du gjør det for den…

Anerkjente og støttet.

Med det ene utsagnet kommenterer du problemet til Kristine, mens du med det andre sier noe om Kristine selv. Når noen forteller om det som er vanskelig – hold fokus på personen og ikke problemet. Ros den andre for å ta opp problemet og dele følelsene sine med deg. I den første oppgaven ba vi deg finne Kristines følelser. Ved å lete etter samtalepartnerens følelser, får hun snakke om saken slik hun opplever det. Som gode samtalepartnere kan vi gjøre en forskjell fra ”vanlige” samtaler ved å holde fokus på den det gjelder mer enn det det gjelder.

Ga styrke til å tåle.

La du riktig utsagn i boksen? Å gi styrke til den andre tror vi ofte handler om å fokusere på det positive. Det er lettere å peke på det gode rundt en person enn å snakke om det som er vanskelig. Men ved å spørre Kristine om hvordan det vonde faktisk er, får det som er vanskelig også komme til overflaten. Kristine er ikke lenger alene om problemene. Vår erfaring er at når vi tåler å høre om det den andre synes er vanskelig, gir det henne styrke til å tåle det bedre selv.

Finn ut hvilken samtaletype du er

Å være en god samtalepartner krever ulike ferdigheter. Vi har utviklet en test der du kan finne ut hva du er god på, og hva du kan gjøre for å bli enda bedre å snakke med. Ta testen, og finn ut hvilken type samtalepartner du er.

Takk for at du tok deg tid til å lytte til Silje!

I løpet av samtalen ville vi at du skulle tenke på to ting som kan gjøre deg god å prate med:

Hjelp til med å rydde

Du startet med å velge tre hovedtema i Siljes problemer. Å gi enkelte tema oppmerksomhet kan sortere og strukturere problemsituasjoner. Hjelp den andre å sortere! Det kan gi bedre overblikk over situasjonen. Kanskje er det sammenhenger Silje ikke hadde sett selv uten å få hjelp til å dele inn problemene. Følelser, bekymring og tanker kan gjøre uproblematiske relasjoner eller tema vanskelige, men det er ikke alltid lett å se selv. Å hjelpe en annen med å rydde i tankene sine er kanskje så langt vi kan komme i en samtale. Kommer vi dit skal vi være veldig fornøyde.

Let etter lyspunktene

Vi ba deg velge ut lyspunkt til Silje. Var det vanskelig? Å lete etter lyspunkt kan være å finne den andres ressurser. Minn om det den andre gjør bra og lykkes med! Husk å lete sammen med den andre slik at lyspunktene blir synlige for den det gjelder. Enkelte av utsagnene til Silje gjorde nettopp dette. De pekte på evner Silje har som kan gjøre denne krisen overkommelig. Kanskje valgte du noen av disse? Å få snakke om hvordan man har løst tidligere floker kan gi innsikt i egne evner og krefter. Problem er lettere å møte med troen på at en kan makte det som kommer.

Var det noen av utsagnene du ikke fikk legge i boksen? Disse er eksempel på lettvinte lyspunkt, som vi bør være obs på. Med å lete etter lyspunkt ønsker vi ikke at du febrilsk skal jakte etter lette løsninger og positive ting i den andres situasjon. Det fører raskt til velmenende, men lettvinte råd, som tips om å komme seg ut i naturen, eller ta en velfortjent ferie. Lettvinte lyspunkt undervurderer alvoret i den andres situasjon, og kan oppleves sårende. Spør i stedet den andre hva den andre selv tror kan hjelpe!

Finn ut hvilken samtaletype du er

Å være en god samtalepartner krever ulike ferdigheter. Vi har utviklet en test der du kan finne ut hva du er god på, og hva du kan gjøre for å bli enda bedre å snakke med. Ta testen, og finn ut hvilken type samtalepartner du er.

Her kan du dele samtalen med noen du synes er gode å snakke med. Du kan også teste hvilken type samtalepartner du er.

Hvilken samtaletype er du

Testen vi har laget skjærer alle over en kam og deler oss inn i tre ulike kategorier av samtalepartnere. I hver kategori får du vite noe om hva du er god til, noe som er ok og noe du kan gjøre bedre! Vi tror alle vil finne noen hint og tips om lure ting å gjøre for å bli en bedre samtalepartner. Kanskje finner du også ut hvilke grøftekanter du med letthet kan unngå å tråkke utenfor og får noen flotte samtaletips å ta med deg på veien.

Dette er på ingen måte en vitenskapelig test eller et helhetlig bilde på hvordan det er å snakke med akkurat deg, men vi tror det vil være en god del som er gjenkjennelig for enhver.

Lurer du på hvilken samtaletype du er? Ta testen og finn ut hvordan det kan være å snakke med deg!

Ta testen her!

Ta en viktig samtale

Alle trenger noen å snakke med en gang i blant. Noen som er der for å støtte og trøste, eller noen som tar seg tid til å lytte. Det krever mot å snakke om det som er tungt, men det blir lettere med en god samtalepartner.

  1. Ta deg tid til å lytte. Vær tålmodig og snakk lite selv.

  2. Vis at du lytter og ønsker å forstå. Gjenta gjerne det du opplever at den andre sier, for å sjekke at du har forstått det rett.

  3. La den andre få snakke. Ikke bruk samtalen til å komme med dine egne historier eller følelser.

  4. Gi anerkjennelse og støtte. Ros den andre for å ta opp problemet og delel følelsene sine med deg.

  5. Hjelp til med å rydde. Prøv å dele opp og strukturere store problemer.

  6. Gi heller innspill enn råd. Still spørsmål som kan bidra til at den andre finner løsninger selv.

  7. Let etter lyspunktene. Gi styrke ved å minne om det den andre gjør bra og lykkes med.

  8. Tål stillhet. Det er plass til pauser i en god samtale.

  9. Avklar forventninger. Få klarhet i hva den andre venter at du skal gjøre etter samtalen.

  10. Hold på hemmeligheter. Det som skal bli mellom dere, må bil mellom dere. Verdsett den tillien du blir vist.

Kirkens SOS